Poesi-pop uten løsnese
Tekst: Lars Navestad (Vårt Land, 1996)Samfunnets lydkanoner står på for fullt. Alle vil si oss noe. Hvorfor skal vi gidde å lytte til enda en som hevder å være annerledes?
- Det kan jeg ikke svare på. Det er ditt problem, sier Kjetil Saunes.
Det har gått tre år siden han debuterte som solo-artist med "Lystyv". Nå er han klar til å melde noe igjen. Det gjør han med albumet "Fyr" - Saunes' eget bidrag i kampen om å "ta musikken tilbake fra Hennes & Mauritz".
- Altfor mye av den norske pop- og rockmusikken som gis ut handler om moter og løsneser, mener Saunes.
- Musikk er rett og slett det beste jeg vet. Derfor vil jeg lage plater med musikk på, ikke plakater med butikk på.
- Men hvordan er det mulig å orientere seg i dagens flom av CD-plater, radiolyd, musikk og butikk?
- Spørsmålet du som lytter må stille deg, er: Vil jeg være et objekt som passivt mottar alt som sendes ut til meg, eller vil jeg søke aktivt etter noe å lytte til. Det tror jeg blir viktigere og viktigere i tiden fremover. Det blir som å surfe på internett; for å få skikkelig utbytte, må du vite noenlunde hva du søker etter og hvor du vil.
- Hva har de søkt etter, de som havner hos Kjetil Saunes og hans musikk?
- Jeg tror de har søkt etter et rom å puste i, et rom der de møter noe som utfordrer. Vi mottar mange sløvende inntrykk hver dag. Vi har en milliard-industri som er til for å leve livet for deg - ens eget liv blir liksom litt pjuskete sammenliknet med en flott film eller en glamorøs tv-serie. Jeg ønsker å være en av de som orienterer annerledes, som stimulerer folks personlige opplevelser. Jeg håper "Fyr" kan være et slikt rom.
Lite nytenkning
Kjetil Saunes savner en større vilje til nytenkning i platebransjen og mener mye av dagens norske musikk lages ut fra ferdige sjablonger.
- Altfor mye handler om å ta inn uttrykk utenfra og lage "norske" versjoner av dem. Platebransjen fanger opp det som skjer rundt i popverdenen og tenker: "Dette kan vi få til også". Mange forholder seg bare til sjangere og man stimuleres ikke til å finne sitt eget uttrykk.
- Har du klart det selv?
- Jeg har i alle fall vært veldig sta på å finne min egen greie, sier mannen som gjennom flere år har vært en av landets mest benyttede studio- og konsertmusikere. Han har gitt basslyd til en rekke norske toppartister.
- Blir man ikke musikalsk schizofren av å stadig spille med nye artister?
- Det å jobbe med andre har vært min skole. Men jeg er ikke blitt påvirket i noen retning, rent sjangermessig. Man tilegner seg isteden forskjellige grep og bruker de tingene til å utvikle noe annet.
Selv mener han at "poetisk pop-rock" er den mest presise betegnelsen man kan gi musikken som møter lytteren på "Fyr", og han mener Thomas Dolby, David Sylvian og Peter Gabriel er eksempel på artister som er ute i noenlunde samme musikalske ærend.
- Og tekstene?
- De beveger seg i grenselandet mellom realismen og drømmene. Det er der selve livet leves, mener Kjetil Saunes. - Mellom bokstavene og musikken i ordene.
